Hvorfor mener tøybleieforeningen at tøybleier er mer miljøvennlige enn engangsbleier?

Hvorfor mener tøybleieforeningen at tøybleier er mer miljøvennlige enn engangsbleier?

Det diskuteres mye om hvorfor og hvordan tøybleier er bedre for miljøet enn engangsbleier. Styret i Tøybleieforeningen 2015/2016 bestemte seg for å ta en nærmere titt på hva som er grunnlaget for at det hevdes at engangsbleier og tøybleier er like bra. Og vi var også nyskjerrig på hvorfor engangsbleier er blitt svanemerkede. Resultatet av vårt dypdykk i de britiske rapportene kan du lese om her under. Merk deg at dette muligens er lesning for spesielt interesserte.

Vi valgte først og fremst å se på rapporten som Svanemerket hevder å være grunnlaget for at engangsbleier har blitt Svanemerket. Svanemerket opplyser at denne rapporten ligger til grunn for svanemerkingen. Vi leste også gjennom hvordan det kunne ha seg at samme rapport som gir svanemerking av engangsbleier senere ble gjennomgått og det ble da hevdet at hvis man «vasker tøybleier riktig» vil det være mer miljøvennlig å bruke tøybleier.

Rapportene

I løpet av 2001/2002 ble 2101 personer i en spørreundersøkelse spurt om bruk av bleier. Av 2101 spurte som hadde brukt bleier til sine barn, hadde 51,1% av de spurte barn i alderen 5-10 år. Av de spurte hadde 73 personer brukt gjenbruksbleier og kun 14 personer brukte på det aktuelle tidspunktet gjenbrukbare bleier. Tallene fra denne spørreundersøkelsen ble så i 2005 grundig gjennomgått i en rapport og danner i dag det som er grunnlaget for svanemerking av engangsbleier.
Det er kritikkverdig av Svanemerket å bruke tall fra bruk av bleier 90-tallet som begrunnelse for å svanemerke engangsbleier i dag. Svanemerking av engangsbleier gir forbrukeren en falsk trygghet ved å gi inntrykk av at engangsbleier og tøybleier er like bra, når det ikke er realiteten. Barn i dag bruker bleier mye lenger enn barn på 90-tallet, noe av grunnen til det kan være at barn er mer i barnehage og begynner tidligere i barnehage enn før. Engangsbleier inneholder også mer superabsorbenter nå enn tidligere. Superabsorbenter suger til seg veske så fort at babyer og barn ofte ikke klarer å forstå sammenhengen med det å tisse og det å bli våt.




———————————————————————————————————————

Forslag til endring av Svanemerkets miljømerking av engangsbleier

Per epost den 24. april 2014, har representant for svanemerket Ingvild Kvien informert at ISBN: 1-84-432427-3, The Environment Agency, www.environment-agency.gov.uk er grunnlag for Svanemerking av engangsbleier.

Rapporten stammer fra Storbritannia 2005, men Svanemerket har ikke tatt hensyn til at rapporten ble gjennomgått på nytt i 2008. (Trykk for lenke)

Her under vil vi påpeke en rekke feil med rapporten fra 2005 og komme med argumenter for hvorfor Svanemerket bør fjernes fra engangsbleier.

Feil med rapport

Det aller mest kritikkverdige angående rapportene er at tallene som var samlet inn ble samlet inn rundt årene 2001/2002. Av 2101 spurte som hadde brukt bleier til sine barn hadde 51,1% av de spurte barn i alderen 5-10 år. Av de som svarte at de brukte gjenbruksbleier ble 73 stk spurt, hvorav kun 14 brukte tøybleier på gjeldende tidspunkt. Over halvparten av de spurte brukte da altså bleier på 90-tallet. Det er kritikkverdig av Svanemerket å bruke tall fra 90-tallet som begrunnelse for å svanemerke engangsbleier i dag. Svanemerking av engangsbleier gir forbrukeren en falsk trygghet ved å gi inntrykk av at engangsbleier og tøybleier er like bra, når det ikke stemmer. Barn i dag bruker bleier mye lenger enn barn på 90-tallet, noe av grunnen til det kan være at barn er mer i barnehage enn før, og at engangsbleier inneholder mer superabsorbenter nå enn tidligere.

Bruk av bleier/materiale:

Rapporten fra 2005 har mange feil og mangler i forhold til dagens bruk av tøybleier. Rapporten baserer seg på bruk av tøybleier laget av sprøytemiddelbehandlet bomull, som kun 25% av de spurte i undersøkelsen svarte at de hovedsaklig brukte i 2001/2002. Dagens tøybleier består i dag i all hovedsak av bambusviskose. polyester (microfiber) og/eller økologisk bomull, samt ett vanntett ytterlag i PUL (Polyurethane laminat – wikipedia). Tøybleier som brukes og selges i Norge i dag inneholder sjeldent bomull som er konvenjsonellt dyrket.

Rapporten hevder at 50 % av de spurte bruker sperrelag i PVC. For det første er dette feiltolkning av svarene, da det kun er 22 personer av tilsammen 148 som svarer at de bruker dette. Det er riktig at 50 % av de spurte svarer at de bruker et sperrelag av syntetisk materiale, men i dag er det ingen produsenter som benytter miljøverstingen PVC i gjenbruksbleier.

Bruk av vann:

Rapporten tar opp at hvis man bruker tøybleier bruker man mer vann enn om man bruker engangs. Rapporten tar opp at det brukes vann til å spyle ned avføring i toalettet, og at det brukes vann til å vaske bleier. Det er regnet inn 10 liter vann pr bleie med avføring som skylles ned i toalettet. Toaletter i Norge spyler enten 2 liter pr liten skylling og 4 liter pr store skylling, eller 3 liter pr liten skylling og 6 liter pr stor skylling. Det har kun blitt installert slike toaletter i Norge de siste 20 årene. Her ser vi da at vannmengden per nedskylling i toalettet ikke stemmer overens med norske forhold. Tøybleier oppbevares også tørt frem til vask, i motsetning til tidligere da bløtlegging var det vanlige.

Avføring som kastes i toalettet 2 ganger pr dag:

I løpet av de første 6 mnd av en babys liv har babyen så flytende avføring på grunn av amming/morsmelkerstatning, at tøybleiene skylles helt enkelt i vaskemaskin med kaldt vann før hovedvask. Når man trekker i snoren bruker man da maksimalt 6 liter vann i ca 18 mnd pr nedspyling.

Til sammenligning bruker en bleieavvendt person toalettet i gjennomsnitt 5-6 ganger i døgnet. Bruker denne personen maksimal vannmengde i 2 dager vil personen ha brukt like mye vann på å spyle ned avføring og urin som en baby bruker per vask av tøybleier.

For å poengtere ytterligere: Den aller mest miljøvennlige er å gjøre EK (eliminasjons kommunikasjon) med sin baby. Det vil da si at babyen pottetrenes fra fødsel og gjør fra seg i potte/vask/toalett. Det ses ett økende antall foreldre som driver med EK og i Sverige har trenden fått godt fotfeste. Babyen vil da ikke bruke bleier, men truser eller veldig få antall bleier (oftest gjenbruksbleier). Ved bruk av EK vil man da bruke enda mer vann enn man ville brukt til å vaske tøybleier.

Det burde også nevnes at på global basis er vannmangel er stor problem, og dermed kan økt mengde med vaskesykluser være miljøbelastende. I Norge er dette ikke tilfellet, og hele det argumentet faller bort. Den eneste belastningen vi får gjennom vannforbruk er i renseanleggene som vannet må gjennom før det når bolighusene. Et tall som blir neglisjerbart i forhold til de andre faktorene. Vannargumentet burde derfor sløyfes i rapporten.

Bruk av elektrisitet:

Vasking av tøybleier skjer ca 2 ganger per uke i gjennomsnitt hos en vanlig tøybleiebruker.

Rapporten henviser til ca 3 kg tøy ved vask av tøybleier, dagens vaskemaskiner som selges i Norge har langt større kapasitet enn 3 kg. 5-8 kilos kapasitet er normalen.
Her er sitert fra en tilfeldig vaskemaskin fra Bosch med A+++ merking om energiforbruk og 8 kg kapasitet:   

           
“Årlig energiforbruk 189 kWh, basert på 220 standardvaskesykluser for bomull 60°C og 40°C ved full og halv maskin.»

Vaskbare bleier/tøybleier vaskes på 40-60°C ergo er energibruk og vannbruk betraktelig lavere i 2016 enn i rapporten fra 2005.

I grunnrapporten fra 2002/2003 konkluderes det med at resultatene er mangelfulle når det kommer til tørkerutiner. Spørsmålene rundt dette ble for komplekse, og det ble ikke spurt separat om rutiner i sommer- og vinterhalvåret. Altså undergraver de selv egne resultater på denne delen av undersøkelsen.

“It was very difficult to draw any firm conclusions for nappy drying behaviour, as the question did not focus on the reasoning and frequency of using each drying method.”

Det er også veldig viktig å merke seg at elektrisiteten som ble brukt til å kjøre vaskemaskinene i England på denne tiden, ble generert av fossilt brennstoff. Dette er på ingen måte tilfellet i Norge, da vi hovedsaklig bruker fornybare energiressurser. Da sier det seg selv at hele regnskapet endrer seg drastisk.

Miljø og avfall:

Brukere av engangsbleier kaster bleier med avføring i restavfall i motsetning til brukere av tøybleier som kaster avføring i toalettet hvor avføring hører hjemme. I Norge i dag brennes stort sett alt avfall som produseres. I England, da undersøkelsen ble utført, ble alt avfall gravd ned på søppelfyllinger. Det forårsaker forurensning av grunnvann og nærliggende områder. Det faktumet har ikke en gang blitt tatt med da de har valgt å sløyfe regnestykket om avfall og hvor mye avfall som blir produsert i rapporten. Renovasjonselskapene i Norge tar utgangspunkt i at det produseres rundt 1 tonn avfall per bleiebarn.

Tøybleiebrukere i Norge er miljøbevisste og velger oftere økologiske vaskemidler eller svanemerkede vaskemidler til å vaske tøybleiene sine med det bør derfor ikke regnes inn forurensning i vask av tøybleier.

I rapporten  er det regnet inn stryking av bleier. Dagens tøybleier kan ikke strykes, da de vil smelte. 90% av de spurte svarte at de aldri stryker tøybleiene sine. Av de 25% som brukte “Terryflats” (brettebleier) svarte 10% i 2001/2002 at de stryker bleiene sine.

Det er også regnet inn bruk av tøymykner, ingen tøybleieprodusenter anbefaler bruk av tøymykner da det ødelegger bleien og dens evne til å absorbere veske. Bleien blir da i praksis ubrukelig og kvalifiseres som ødelagt. 77,3 svarte at de aldri brukte tøymykner i 2001/2002. Ingen bruker tøymykner til tøybleier i dag.

Er det virkelig mulig å semi-resirkulere en Libero bleie?
MNA (Midtre Namdal avfallsselskap) har forsøkt å resirkulere engangsbleier og skriver på sine nettsider om hvorfor de ikke skal resirkulere bleier lengre:

«… grunnen til dette er at mange engangsbleier inneholder et stykke som nærmest er å beskrive som en tøyserviett. Dette skaper problemer i pumpesystemet på EcoPro – og fører til driftsstans og dyrere drift. I tillegg viser det seg at gevinsten ved å hente ut det biologiske materialet i bleiene er forholdsvis liten – og miljøgevinsten blir derfor liten ved å gjøre dette. Det er også mye dyrere å behandle bleiene på samme måte som matavfall – for å ta ut det biologiske materialet før de sendes til Trondheim til forbrenning som restavfall».

BIR skriver i en epost (2014) der det blir spurt om svanemerking, resirkulering og kasting av bleier:

«Alle bleier må kastes som restavfall. Det er flere grunner til det. Først og fremst er det slik at alt som skal gjenvinnes til nye materialer er nødt til å være rent og fri for bakterier.

Brukte bleier vil derfor ikke egne seg til materialgjenvinning. Men selv om bleiene er ubrukt vil de heller ikke kunne bli materialgjenvunnet fordi bleier er laget av både plast og papir.

Det betyr at gjenvinningsfabrikkene ikke kan dra nytte av dem siden det er sammensatt materiale».

1 av 4 kommuner i Norge støtter familier med småbarn som bruker tøybleier med ett starttilskudd på mellom 500-2000 kr. Det er merkelig at renovasjonselskapene prøver å bli kvitt avfallsmengden engangsbleier produserer ved å få flere til å bruke bleier som kan gjenbrukes når engangsbleiene er Svanemerket. Her fremstilles en stor kontrast i svanemerking og i hva renovasjonselskapene uttrykker med oppmuntring til å kutte engangsbleiene. Renovasjonselskapene har ikke muligheter per i dag til å hverken semiresirkulere eller bryte ned deler av materialet i engangsbleier. Stort sett alle engangsbleier blir i Norge brent i en langsom og energikrevende prosess. Og da spiller det ingen rolle om bleien er semi-nedbrytbare, da de ikke kan eller blir brutt ned.

I spørreundersøkelsen svarte kun 1 av tøybleiebrukerne at de ville kaste tøybleiene etter endt bleieperiode, det kom ikke frem om bleiene da allerede var gjenbrukt. Man kan trekke konklusjonen om at tøybleier har lang livstid utover 1 bleieperiode.
I Norge er det er stort bruktmarked for tøybleier og tøybleier brukes av 2-3 barn eller flere. Gjenbruk fremhever hvor mye mer miljøvennlig tøybleier er enn engangsbleier.

Bleieslutt:

Når slutter norske barn med bleier når de bruker engangs? Det er det ingen som har tall over lenger. 2 år og 2 mnd hevdet i rapporten fra 2005 er veldig lite i forhold til det man ser i bleiehyllene i butikkene. Da bleier opp til 16-30 kg er godt representert.

“There is no statistically significant difference between the average age out of nappies for disposable and reusable nappies. The average age out of nappies is around two years and two months.“

Da ICA Norge lanserte sin bleiekalkulator svarte de at:  

“Bleiekalkulatoren tar utgangspunkt i at et gjennomsnittsbarn bruker fire bleier per døgn, og bruker bleier i fire år”

Lengden på bleieperioden har drastisk endret seg med engangsbleiers evne til  absorbere og tilgjengelige økende større størrelser. Engangsbleier har en negativ påvirking på hvor lenge barn bruker bleier. I 2014 i Storbritania ble det rapportert at barn opp til skolealder bruker engangsbleier.

“Children are still wearing nappies in class after the age of five in hundreds of schools across the country, a Sky News investigation has found.

Teachers have reported pupils as old as 15 who have no medical conditions or developmental issues, but who are unable to use the toilet on  their own.”

I slike sammenhenger er det kritikkverdig at engangsbleier er svanemerket og oppmuntrer foreldre til å bruke engangs fremfor gjenbruksbleier.

Ubrukelig definisjon av bleier i “Time to change”

Spørreundersøkelsen/rapporten utelukker «training pants/pull-ups» fra kategorien «bleier». Training pants i tøybleiesammenheng kalles på norsk treningstruser/avvenningstruser, i engangsbleiesammenheng er det kjent i Norge som «up and go»-bleier. Det er kun bruk av andre typer bleier enn dette spørreundersøkelsen kaller for bleiebruk («in nappies»).

Utelukkelsen av disse fra bleiekategorien er problematisk fordi:

  • Treningstruser/avvenningstruser av tøy ikke brukes på samme måte som enn engangs-«pull ups», fordi tøybleier i seg selv fungerer som treningstruser i forbindelse med pottetrening og bleiefri metode (EC). Tøybleier kan ofte også kneppes igjen før de tas på, og dermed tas på på samme måte som en engangs-«pull-up». Antagelig er treningstruser mye mindre utbredt i bruk blant tøybleiebrukere enn engangs-«pull ups» er blant engangsbleiebrukere.
  • Engangs-«pull ups» har omtrent samme funksjon som andre typer engangsbleier. De holder på noe mindre væske enn andre engangsbleier, men kan likevel brukes som erstatning for andre typer engangsbleier. Det kan ikke treningstruser av tøy, som relativt sett holder på mye mindre væske.

At det i rapporten/spørreundersøkelsen ikke er tatt høyde for dette – at man rett og slett kategoriserer sammen to typer «training pants/pull-ups» som ikke kan sies å være tilsvarende produkter til hverandre, gir altså en bias til fordel for engangsbleier. Engangsbleiebrukere som bruker «pull ups» vil altså feilaktig fremstå som å ha sluttet med bleier, mens tøybleiebrukere i samme fase vil fremstilles som fremdeles å bruke bleier.

Alle rapportens tabeller som baseres på spørsmålene i undersøkelsen som har denne definisjonen av bleier («nappies») og «training pants/pull-ups» som premiss, kan derfor ikke brukes til å belegge når barn slutter med enten engangsbleier eller tøybleier.

I rapporten skilles det også mellom bleiebruk på dagtid og bleiebruk på natt, hvorav sistnevnte ikke regnes som “in nappies” så lenge barnet ikke bruker bleier på dagtid samtidig.

Alt dette gjør at rapporten ikke faktisk belegger når barn i de to gruppene (tøybleiebrukere og engangsbleiebrukere) slutter med bleier, og resultatene kan derfor ikke brukes til beregne miljøbelastningen til noen av bleietypene.

Etterord:

Styret i Tøybleieforeningen mener at rapporten er mangelfull og har en skjevfordeling i antallet brukere av engangs og gjenbruksbleier av de som har svart på undersøkelsen. Over 50% av de spurte hadde ikke barn som brukte gjenbruksbleier på det tidspunktet de deltok i undersøkelsen. Man kan hverken sammenligne tøybleier på 90 tallet med dagens moderne tøybleier, ei heller kan man sammenligne engangsbleier som ble brukt på 90 tallet med engangsbleier som fåes kjøpt på butikken i dag.
Barn som bruker engangsbleier bruker bleier lenger og lenger som forsinker bleieslutt. Det resulterer i større utslipp og mer avfall en svanemerket har regnet med når Svanemerket hevder at engangsbleier og tøybleier er akkurat like bra for miljøet.

Tøybleiebrukere bruker mindre vann og mindre elektrisitet enn før, bleiene vaskes mer skånsomt med svanemerket vaskepulver, uten tøymykner og strykes ikke. Tøybleier sparer miljøet for rundt 1 tonn med avfall.

Kilder:


Time to Change? A study of how parents and carers use disposable and reusable nappies
https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/290389/scho0605bjgt-e-e.pdf

Life Cycle Assessment of Disposable and Reusable Nappies in the UK

https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/290683/scho0505bjcw-e-e.pdf

FLAWED STUDY ON DIAPERS RELEASED IN BRITAIN: PRESS RELEASE

http://www.realdiaperassociation.org/pressrelease_uk-diaperstudy.php

The Nappy Alliance

http://www.parliament.uk/documents/lords-committees/science-technology/st1nappyalliance.pdf

An updated lifecycle assessment study for disposable and reusable nappies  

https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/291130/scho0808boir-e-e.pdf

Children Over Five ‘Wearing Nappies In Class’

http://news.sky.com/story/1250478/children-over-five-wearing-nappies-in-class

Legg igjen en kommentar